Voila

En oppdatering!

Hadde som sagt en herlig uke i Valloire, Alpene. Jeg leide meg et brett som var veldig bra og jeg ville ikke levere det tilbake på slutten. Må nok investere i et ordentlig brett til neste vinter. Apropos brett. En av dagene når vi satt og spiste en sandwich til lunsj litt utenfor løypa så greide Violette (kusine, 12 år) å miste brettet sitt så det forsvant nedover i ingenmannsland. Hun hadde også leid et brett og hun var så lei seg når det ble borte. Dagen etter dro vi tilbake til det samme stedet og jeg kjørte off-pist og Arthur gikk på beina der brettet hadde forsvunnet dagen før, men vi fant det ikke igjen. Litt kjipt, for det var ganske så dyrt. Men vi leide et nytt brett med en gang og prøvde å glemme at det hadde skjedd. De andre dagene i bakke var fylt med mindre drama, men masse sol og fine forhold. VI så ikke en eneste sky i løpet av de seks dagene. Yann (kjæresten til Julie) hadde aldri hatt ski på beina og den første dagen var han som en potetsekk med ski og fikk seg noen heftige blåmerker. Men han ble ganske dreven utover i uka. Hver dag etter at vi dro hjem til leiligheten så tok vi hammam (tyrkisk-bad) og badstue i kjelleren, det var også et lite basseng der, men det var som regel fullt av hyperaktive, små, nederlandske gutter.. Jeg hadde en fantastisk uke og er blitt invitert til å bli med tilbake neste år, det hadde vært gøy! Lørdag dro vi hjemover igjen. Det er den verste kjøreturen jeg har vært med på, det tok rundt 9 timer og jeg satt i baksete av en liten seat med øra mellom knærne. Det var nok en kombo av en veldig støl kropp og et veldig lite baksete, men det var ganske slitsomt.

Når vi kom hjem igjen så hadde jeg tre dager til å ikke gjøre noen ting før Jonas kom på tirsdag. Vi var litt rastløse egentlig og visste ikke helt hva man gjør når man ikke skal stå på ski hele dagen, som jo var blitt en vane. Så jeg gjorde veldig lite konstruktivt og plutselig så var Jonas her. Vi plukket han opp fra Lufthansa-bussen i Stras og kjørte hjel til Dangol (som det heter på folkemunnet). Han var kanskje litt sliten etter en uke med revy og øl, men det stoppet ikke meg fra å snakke som en norsk foss. Første kvelden gjorde vi ikke stort, Jonas var med og hørte på mine fantastiske gitarferdigheter når jeg hadde min gitartime. Gitarlæreren min (dame i 40-åra) ble veldig betatt av Jonas stakkar, neida, hun synes bare at han var veldig kjekk. Spiste quiche til middag og ellers bare slappet av. Dagen etter stod vi opp litt tidlig for å dra til Nancy for å treffe Hannah. Hun kom halvannen time etter meg og Jonas så vi gikk inn på en liten cafe og drakk en kaffe siden jeg ikke har oversikt over Nancy i det hele tatt. Når Hannah kom så gikk vi og så på Place Stanislas, den ene severdigheten i Nancy. Og etterpå prøvde vi å finne et sted å spise, men ”our place” var stengt og det var litt skuff, så vi endte opp med å spise på et litt halvveis sted. Så shoppe vi litt, dvs Jonas shoppa og vi fiksa han en crêpes au nutella, en klassiker. Vi tok farvel med Hannah ikke så altfor seint for vi måtte hjemover til familiemiddag med Julie og Yann.

Torsdagen så hadde jeg ikke lagt noen planer. Vi stod opp ganske sent til pain au chocolat og sjokolade cereals. Jeg har vendt meg helt til den supersøte frokosten vi spiser her nede, men det er sant at det er noe annet en grovbrød med makrell i tomat. På ettermiddagen gikk vi oss en, ikke lang, men veldig langvarig tur. Jeg viste Jonas Dagols downtown og alt det innebærer + at Jonas (som far sin) ville gå helt opp på toppen av la colline (lite fjell, husker ikke norsk ord..) som landsbyen ligger på. Så da gjorde vi det. Veldig fin utsikt der oppe fra.

Fredag hadde jeg planlagt at vi skulle tilbringe i Stras, men vi kom oss aldri av gårde før ganske sent på ettermiddagen. Det ble til at vi bare tok en runde for å se de fineste stedene, som katedralen og gamlebyen, og så dro på besøk til moren og mormoren til Bernadette, for hun ville jo også se Jonas. Vi gikk forresten helt i toppen av katedralen i Strasbourg, det var veldig gøy og litt slitsomt med alle trappene. På kvelden spiste vi typisk fransk, dvs gåselever, snegler, froskelår og tarte til dessert. Litt heftig med alt på en kveld, men Jonas spiste alt sammen, noe som Didier syntes var tres sympa!

Lørdag dro jeg og Jonas in til Strasbourg igjen for å se litt mer av sentrum og svi av noen euro. Jeg kjøpte som sagt tre par solbriller på C&A og Jonas et par solbriller og annet stæsj. Vi spiste tarte flambee på stamstedet vårt (som er i veldig Alsace-stil). Var digg som alltid og vi ble underholdt under måltidet av en sånn ”romantisk”-gitarmann som ble litt plagsom i lengden. Tok toget til Molsheim og derfra hentet Bernadette oss. Vi gjorde oss klare og så kjørte Bernadette oss igjen til Marion i Bergbieten hvor vi skulle på fest for å feire at Marion har fått lappen. Det var litt rar stemning i begynnelsen ettersom ikke så mange kjente hverandre, men det ble bedre etter hvert. Vi spiste masse god mat og jeg ble bedre kjent med noen folk fra skolen. Jonas snakket masse med en som heter Valentin som kan mer om norsk historien enn oss og en som heter Aurelien, men vi kaller’n bare ”John”, litt lettere. Vi dro som sagt videre til ”le troisieme acte”, en bar i Mutzig og der ble det både fest og moro. En veldig innholdsrik kveld. Dagen etter var bursdagen til Arthur og jeg og Jonas hadde kjøpt han en fet t-skjorte i gave. Han stod ikke opp før Jonas dro, men han ble veldig glad for den! Meg og Didier kjørte Jonas til Strasbourg igjen og vi fant bussen. For øvrig den samme bussen som vi skal ta fra Stras til Frankfurt kl halv fem om morningen når vi drar til New York om 35 dager (!!!). Tusen takk for at du tok turen Jonas, det har vært en nytelse å ha deg på besøk og vi er begge hjertelig velkommen tilbake i en ferie hvis vi har lyst. Og takk til pappa som sponsa Jonas litt med billetten, du er grei!

Ellers så er jeg tilbake på skolen for fullt. Ferdig med min siste bac blanc (tentamen) i dag. Var en tur i Stras forrige onsdag ettermiddag med Hannah og Andrea (fra Sverige) som begge enda hadde ferie. Andre var på besøk hos Hannahs familie. Veldig koselig å se hun igjen, vi ble også kjent på EF-campen i sommer. Skolen er helt grei egentlig, føler at alt er mye lettere for tiden og jeg har mye lettere for å bli kjent med folk. Føler også at folk viser litt mer interesse for meg, kanskje fordi de har skjønt at jeg snakker fransk nå og ikke trenger å snakke engelsk (franskmenns største skrekk).

Dette ble langt og lenger enn langt. Jeg har andre ting på tapetet og må derfor utsette bildeopplasting til en annen gang. Tar en rein bildepost en dag hvor jeg har tid. Har ikke skole på lørdag denne helgen, jei! OG 26-29. Februar drar jeg til Paris med klassen, herlig!

Håper alt er bra i gammellandet :)
Je vous aime tout le monde