Føler at det ikke er så mye å fortelle om for tiden. Kanskje fordi jeg skal hjem om noen få uker og da kan jeg jo fortelle dere alt, for de som har lyst til å høre.

Forrige helg var jeg jo hos Bodil, Tor og Hannah i Waterloo. Kjempehelg! Og vi feiret 17. mai på den Skandinaviske skolen i Waterloo (som var et slott faktisk). Var ordentlig 17. mai med bunader, nasjonalsang, flagg, pølser, is, kaker, tog og masse nordmenn som snakket norsk. Jeg ble helt overveldet av så mange nordmenn på ett sted! Hjemme hos Bodil, Tor og Hannah føltes det også som å være i Norge. Jeg spiste Gullpostei og gulost på rundstykket til frokost. Under frokosten tok jeg masse bilder som jeg viste til familien når jeg kom hjem igjen, de synes det var ekkelt. De er så sære på å absolutt spise søtt til frokost. Jeg kom opp på fredag ca kl 1. Togturen tok rundt 5 timer. Første halvdel hadde jeg en toseter for meg selv, så jeg bare sov og leste en bok. I Luxembourg kom det er Lyxembourger og satt seg ved siden av meg. Han snakket bra fransk og var veldig hyggelig. Bodil hentet meg på togstasjonen i Brussel og så kjørte vi rett til huset dems i Waterloo, spiste lunsj og så dro vi til skolen til Hannah for å se. Det er en internasjonal skole som heter St Johns, veldig fin skole! Hun er så heldig som får gå alle tre årene av videregående der, selvom det er sykt mye jobb. Etterpå dro vi og handlet litt mat rundt omkring. Dro til en butikk som heter Skandishop (tror jeg). Der hadde de alt mulig av norske, svenske og danske spesialiteter. På kvelden så vi på Senkveld med Thomas og Harald på tv2, skikkelig rart å se etter 9 måneder med fransk tv. Lørdag morgen jogget jeg og Hannah en tur før vi spiste 17.mai-frokost. Fortalte jo at vi var på den Skandinaviske skolen for å gå i tog og sånt. På kvelden hadde vi besøk av en del nordmenn hjemme hos Bodil og Tor. En stille og rolig kveld. Søndag hadde jeg ikke tid til å gjøre så mye mer enn å pakke og spise før jeg dro med et tog i 1-tiden fra Brussel. Bodil og Tor kjørte meg og så at jeg gikk på rett tog. Tusen takk for at jeg fikk komme. Vi ses i Norge til sommern!

En ting! Tor og alle jentene skal til USA til sommeren. De skal først tilbringe to netter i NY og da har de booket seg inn på samme hotel som vi bodde på når vi var der etter anbefalning fra meg. Gleder meg sånn på deres vegne! Sa også at de må spise pancakes på diner'n rett ved siden av, heldiggriser. Også må de hilse Roberto (pikkoloen) fra meg.

Snakket lenge og vel med Guro på skype her en kveld også. Hun har bestilt tur og kommer nedover mot slutten av juni. Hun skal først tilbringe noen dager hos Eva i Tyskland før vi skal prøve å møtes i Berlin første juli for å dra på Will Oldhan konsert 2. juli og feire bursdagen min der! Håper det ordner seg at jeg har muntlig eksamen før det sånn at jeg kan dra. Etter det drar vi hjem til Dangolsheim for å hilse på familien min og pakke alle tingene mine. Drar kanskje til Paris en eller to dager før flyet til Guro går på morningen 10. juli. Jeg vet ennå ikke min flytid, bare at det er den 10. Så kjem eg heim!

Er så kort tid igjen at jeg får helt vondt i magen når jeg tenker på det. En blanding av sommerfulger fordi jeg gleder meg og litt panikkfølelse fordi jeg skal dra fra alt som har har vært "hjemme" for meg de siste 10 månedene. Dere må være snille med meg når jeg kommer hjem selvom jeg sier noen rare ord innimellom. Gleder meg til å se dere allihopa :)

I morgen drar jeg til Hannah i Luneville etter skolen. Blir nest siste gangen jeg ser henne før hun drar. Hun kommer nok til meg søndag om to uker for å si hade til meg og familien min for aller siste gang. Men det blir en "au revoir" og ikke en "adieu", for vi skal helt sikkert ses igjen enten i Frakrike, hjemme i Norge eller i Kanada så fort vi har tid og råd. Jeg kommer hvertfall ikke til å gi slipp på Hannah med det første.

Lurer på om folk har forandret seg. Som Mina sier, det kommer til å bli så gøy å se alle sammen. Jeg føler at jeg er akkurat den samme, men jeg har jo opplevd masse som jeg aldri ville ha gjort hvis jeg hadde vært Norge. Vil ikke bytte det bort for noe i hele verden. 

Je vous kiffe!
48 dager